Det startet med Mødrene i Srebrenica, kvinner som mistet familiemedlemmer under Balkan-konflikten. Da migranter begynte å krysse den nærliggende grensen og folk begynte å drukne i Drina, trakk Nihad seg ikke tilbake. Han trådte til og fokuserte på noe de fleste ikke gjør: de som ikke klarte seg.
Sammen med å hjelpe overlevende, begynte han å besøke likhus, organisere begravelser, koordinere DNA-testing og spore opp familier for å fortelle dem hva som hadde skjedd med noen de ventet å høre fra. Han sa opp en stabil jobb i en supermarkedkjede for å gjøre dette på fulltid. Hver person som dør på ruten får en navngitt gravstein. Det betyr virkelig mye for ham og for deres kjære.
Poremma begynte å hjelpe i februar 2025, introdusert av en langsiktig Poremma-kontakt, Diego. Nihad hadde funnet et lokale i Tuzla som kunne fungere som et skikkelig samfunnshus – et sted hvor migranter og lokale innbyggere faktisk kunne møtes – men det trengte oppussing før det kunne åpne. Vi ga engangsfinansiering for å få det til: innredning, møbler og materialer for å gjøre det klart til bruk.
Senteret drives nå på fire spor: daglig støtte til folk som passerer; det pågående arbeidet med å identifisere og begrave de som dør på ruten; regelmessige distribusjoner av mat, klær og nødvendigheter; og hjelp til å få folk til sykehus og dekke medisinske kostnader når det trengs. Rundt 500 personer passerer i løpet av et år.
Nihad hadde ønsket seg et senter som dette i årevis. Det er det første samfunnsbaserte rommet av sitt slag i Tuzla – og det kom fra én person som rett og slett nektet å se bort.
