Behovet for å gjøre noe for meg kom fra en følelse av takknemlighet for dette livet. Et liv som er likt for alle mennesker og som må beskyttes.
‍
Det jeg liker med Poremma Foundation er enkelheten og den naturlige tilnærmingen den har til konseptet om å hjelpe.
‍
Å hjelpe hverandre er ingen ny idé, det har skjedd i samfunn i århundrer! Krig har eksistert i århundrer, men det har også solidaritet blant mennesker.
‍
Jeg hadde aldri forestilt meg hvor heldig jeg kom til å bli i denne prosjektjakten, hvor mange spesielle mennesker jeg kom til å møte, mennesker som får meg til å føle stolthet over å være en del av menneskeheten.
‍
Poremma Foundation er instrumentet vi har skapt for å koble finansielle ressurser med grunnleggende prosjekter og ekstraordinære frivillige.
‍
Jeg er veldig motivert og spent, jeg er klar til å lære mer og mer om hvordan jeg kan være nyttig.

Siden 2015 har jeg vært aktiv med å støtte mennesker på flukt, først i hjembyen min i Hamburg.
‍
I 2016 grunnla jeg en medisinsk NGO i Hellas, og startet med Thessaloniki; og i 2017 åpnet vi også et prosjekt i Patras, Athen og på Lesbos. Senere, i 2020, åpnet vi et annet i Bosnia og Serbia.
‍
Siden 2022 har jeg vært en del av NGOen No Border Medics. I september 2022 åpnet vi en ny avdeling i Dunkirk, vi forsto at behovet var så stort, nå har området blitt et sentrum.
‍
Da jeg ble spurt om å bli med i Poremma Foundation, følte jeg meg beæret. Stiftelsen står for humanitær bistand, den er fleksibel og transparent i sin støtte til prosjekter, initiativer som hjelper folk i nød og på farten.
‍
Utfordringen med å finne disse prosjektene er spennende, og med teamet mitt er jeg sikker på at vi vil lykkes.

Da jeg først hørte om Poremma Foundation, fant jeg i dens intensjon den ånd og essens som fikk meg til å velge min livs- og karrierevei for mange år siden.
‍
Jeg har jobbet innen humanitært samarbeid i 7 år, og har hatt mulighet til å observere organisasjoner i alle størrelser som arbeider og samhandler med mennesker på flukt fra forskjellige land.
‍
I dette fondet finner jeg essensen av solidaritet, følelsen som driver et menneske til frivillig å hjelpe et annet. Min erfaring har lært meg at jeg som europeisk borger har privilegier jeg aldri hadde forstått før, men også at hvis de ikke deles, er de meningsløse og uten reell verdi.

Å være til nytte for noen andre er uvurderlig, det gjør deg hel, det får deg til å føle deg bra. Altruisme hjelper deg med å elske deg selv. Jakten på ekstraordinære mennesker som gjør ekstraordinære ting er en spennende utfordring. Derfor tror jeg på Fondets misjon.
‍
Dessverre består verdenen av internasjonalt samarbeid altfor ofte av kompliserte byråkratiske prosedyrer for å få økonomisk støtte. Denne verdenen er preget av behovet for å være synlig og fremstå fascinerende i givernes øyne. Faren er at oppmerksomheten blir avledet fra reelle solidaritetsaksjoner til andre ting.

Dette er grunnen til at Poremma er så annerledes: fokuset er utelukkende på prosjektet og dets protagonister. For meg er det en tilbakevending til røttene.

Da jeg innså hvor vanskelig det var for meg å finne en organisasjon jeg ønsket å støtte, ble ideen om Poremma Foundation født. Jeg ønsket å støtte mennesker, medmennesker, og da jeg ble spurt om å støtte organisasjoner, hadde jeg inntrykk av at det ble tilnærmet feil. Med en bakgrunn innen markedsføring var det vanskelig for meg å være entusiastisk over det jeg oppfattet som en salgstale. Etter å ha søkt en stund, kom jeg endelig i kontakt med noe annerledes: engasjerte mennesker som brukte tiden sin på å hjelpe andre medmennesker. Det var en solidaritetshandling. Jeg følte meg umiddelbart heldig som fikk møte slike mennesker. Det var et reelt privilegium å høre dem beskrive hva de gjorde, og å faktisk se resultatet. Jeg innså at vi alle var frivillige som ønsket å hjelpe, hver på vår egen måte og kapabilitet. Jeg opplevde noe ekte og menneskelig, det er selve kjernen og virkeligheten i vår stiftelse. Jeg ble imponert over klarheten og dedikasjonen som disse menneskene brakte til det de gjorde – det føltes som et privilegium for oss å støtte disse handlingene. Jeg fikk muligheten til å bevitne, på første hånd, hva de gjorde, det var så tydelig. Til dags dato er jeg fortsatt forbløffet over hva litt penger kan utrette. Nøkkelen er å sørge for at vi velger de riktige prosjektene, og at vi stoler på de riktige menneskene.