Andrew vokste opp på gata. Han kjente sult, han kjente fare, og han mistet venner på veien. Det som endret ting for ham, var en pastor som rakte ut en hånd. Han har aldri glemt hvor mye det betydde for ham.
Nå lærer, nå far, grunnla han Gi håp mens han/hun fortsatt var student. Det er en organisasjon som drives av en liten gruppe frivillige, og som støtter foreldreløse og forlatte barn som er plassert hos vergefamilier i lokalsamfunnet.
Problemet de prøver å løse er spesifikt. I Uganda er absolutt fattigdom den primære årsaken til at barn blir forlatt. Barnehjem finnes enkelte steder, men ikke overalt. Det vanligere alternativet er fellesskapsbasert omsorg: en nabo, en slektning, noen som tar et barn inn. Men uten materiell støtte er slike ordninger skjøre. Et barn uten ressurser knyttet til seg kan lett bli en byrde, og en byrde kan bli forlatt igjen.
Andrews tilnærming er å gi mathjelp til disse fosterfamiliene. Det er forhåpentligvis nok til å sikre at barnet ikke blir sett på som en byrde. Og de regelmessige besøkene lar ham og hans frivillige overvåke tegn på misbruk eller forsømmelse. De går fra hus til hus, fra skole til skole, og er støttespillere og vaktbikkjer på samme tid.
Poremma kom om bord i januar 2026, introdusert av vår kontakt Juliet, med månedlig finansiering til mat for 30 barn. Før det hadde Andrew og hans team gjort det de kunne med egne lønninger og det samfunnet kunne bidra med. Den finansieringen var sporadisk, upålitelig og aldri nok.
Andrew smiler fortsatt når han snakker om sin egen historie. Å være den som strekker ut en hånd, etter selv å ha trengt den, betyr alt for ham. På fritiden er han frivillig i et annet prosjekt som reparerer vannpumper i lokalsamfunnet gratis.
